Baladi

Baladi, arab. "fra landet" er kvinnens improviserte solodans. Dansen har et naturlig, ujålete og jordnært uttrykk med enkle armposisjoner. Den kjennetegnes av kontrasten mellom seige, tunge bevegelser og tydelige hofte-aksenter. Dansen åpner gjerne med en taqasimen, som er soloinstrumentets melodiske improvisasjon.

En baladi er ofte bygd opp etter et fast skjema: en rolig taqasim med tilbakeholdne, følsomme bevegelser som gjenspeiler melodien "som å synge uten rytme". I neste del flettes rytme-aksenter inn i melodien som markeres av danseren. Uttrykket er fortsatt tilbakeholdent. I maksoum-delen blir rytmen fortere, og uttrykket blir gradvis åpnere. Så følger nostalgiske innslag fra folkemusikken, gjerne med mizmar som spiller en 4/4-rytme med vekt på 2 og 4. Danseren lar seg rive med. Overgangen til fellahi-rytmen muliggjør kjappere trinn-kombinasjoner. Til slutt kommer ofte en kort taqasim og en rolig utgang.

Tradisjonelt danses baladi i langarmet, sid kjole med sjal rundt hoften.